Treskadeinsekter i bygninger

Stokkmaur (Camponotus herculeanus, C. ligniperdus) er store svarte eller brune maur som graver uregelmessige ganger i treverk. Stokkmaur har i naturen sine reirplasser i stubber og trær, men kan etablere reir i bygninger og forårsake svekkelser i både råteskadet og friskt treverk. Stokkmaur etablerer seg i nedbrutt trevirke, men når kolonien vokser utvider den sitt rede i friskt trevirke. Over tid kan skadene på trekonstruksjoner derfor bli omfattende. I tillegg kan de etablere seg i moderne isolasjonsmaterialer.

Rød skogsmaur (Formica rufa-gruppen) er større gruppe av maur bestående av minst 5-6 nærstående arter i Norge. Rød skogsmaur forveksles ofte med stokkmaur, men kan skillest ved at stokkmaur har stive hår på bakkroppen. Normalt sett lager rød skogsmaur ikke reir i bygninger, men kan forekomme innendørs ved at de tilfeldig trekker inn ved søk etter næring. Hvis det i boligen påtreffes maur i større antall, kan dette imidlertid tyde på at de har laget et reir innendørs. Man bør da enten søke etter sterkt råtesoppskadete materialer eller steder hvor de kan ha laget et reir av barnåler som de har tatt med inn.

Faraomaur er en liten maurart med enn størrelse på 1,5-2 mm og med en gulbrun farge. Faraomaur er forskjellig fra andre maur ved at de kan danne flere satelittkolonier med flere dronninger. Når en ny dronning og arbeidere forlater den opprinnelige kolonien, tar de med seg noen egg og larver som "startkapital". Koloniene blir lokalisert på mørke og varme steder i huset.  De ulike koloniene lever fredelig sammen og har ofte kontakt med hverandre.

Myk borebille (Ernobius mollis) er kledd med korte, fine hår, noe som gir billen er gyllen brun farge. Som oftest følger larvene med nytt treverk inn i bygninger, og når larvene er ferdig utviklet etter noen måneder, omdannes de til voksne biller og forlater treverket. Myk borebille forårsaker liten skade på bygninger, men det er vanlig å finne spor etter den på trevirke med barkrester.

Blåbukk (Callidium violaceum) legger eggene på treverk ute i naturen og eggene følger materialer med barkrester inn i bygninger. Larveutviklingen tar mellom to og tre år. Når larvene er ferdig utviklet lager de en gang et par cm ned i treverket hvor det lages et puppekammer. Der omdannes larvene til voksne biller, som så flyr ut og forlater bygningen.

Ambrosiabiller er en gruppe av vedborende barkbiller som lever i svekkede og døde trær. De voksne billene lager korte ganger inn i treverket for å legge egg.  Samtidig tar billene med seg soppsporer av noen spesielle sopper som spirer og vokser i gangene. Billelarvene lever av det næringsrike soppvevet/soppsporene (=ambrosia, dvs. mat for de greske gudene) til de er ferdig utviklet som voksne biller.