Naboen hadde nylig pusset opp badet, og kunne ikke forstå at det var mulig med vannskader fra dette badet. Det ble undersøkt videre i den skadde leiligheten, og det viste seg etter hvert at det var en kum til fjernvarmeanlegget rett under den fuktskadde parketten. I denne kummen var det en liten lekkasje på varmtvannsledningen på grunn av groptæring. Dette førte til at det var en tynn stråle med varmt vann sto inn mot nedre del av naboveggen over tid.
Rørlekkasjen ble tettet og parketten skiftet. Takstmannen forklarte at den kraftige misfargingen av sopp på gipsveggene var ”svartsopp” og helt uproblematisk.
Sanering av skaden
Rørlekkasjen ble tettet og tilstøtende vegg mot naboleilighet ble avdekket i ca. en meters høyde opp fra gulvet.
Det ble engasjert en entrepenør til å tørke ut vannet i den avdekkede veggen, og skifte parkett etter at gulvet var erklært for tørt. De plasserte en vifte foran den avdekkede veggen, og sirkulerte luften over den misfargede veggen. Etter hvert ble materialene erklært for tørre. Veggflatene ble overflaterengjort og veggen lukket.
Parkettgulvet ble fjernet og det ble lagt nytt gulv i hele gangen.
Videre undersøkelser og tiltak
Eieren var usikker på om det virkelig var i orden, blant annet fordi det var en del støv rundt omkring i boligen som han lurte på om var gjenværende byggestøv etter utbedringsarbeidet. I tillegg hadde hans ca. ett år gamle sønn stadig så kraftige astmaplager, at han ble lagt inn akutt på sykehus uten at de kunne finne ut hvorfor han var så dårlig.
Eier ønsket en videre vurdering av skaden, og det ble tatt overflateprøver og luftanalyser rundt omkring i boligen. Analysene viste at det var både unormale mengder og typer av muggsoppsporer på overflater og i romluften. Dette tydet på en mangelfull tildekning av skaden under uttørkingen. Når dette ble undersøkt, viste det seg at det ikke hadde vært foretatt noen form for tildekning mot tilstøtende rom i det hele tatt. Beboerne hadde dermed vært utsatt for en kraftig belastning av muggsoppsporer før de flyttet ut under en periode av utbedringsarbeidet. Etter at de flyttet ut, sto innboet fremdeles åpent for eksponering.
Fordi det var usikkerhet om utbedringen av skaden, ble det tatt fuktmålinger inne i bunnsvillene, der det viste seg å være vått (>20-25% fuktkvote). Gulvlisten på tilstøtende soverom, der det ikke hadde vært foretatt noen undersøkelser eller utbedringstiltak, ble løsnet. Der ble det påvist en kraftig vekst av muggsopp og videre avdekking ble anbefalt.
Veggen som hadde vært åpen ble åpnet på ny, og veggene på det tilstøtende soverommet og boden ble også avdekket for kontroll. Det viste seg da at bunnsvillene og nedre deler av stendere i veggen til både den skadede leiligheten og naboleiligheten var våte (>20-25% fuktkvote). Det var fremdeles rik vekst av muggsopp i det området som ble klarert etter uttørkingen. Soveromsveggen hadde også rik vekst av muggsopp, mens det var moderat vekst av muggsopp i forbindelse med bunnsviller og tilstøtende isolasjonen i bodveggen. Våte bunnsviller og de materialene som var kraftig angrepet av muggsopp ble skiftet ut. Det gjenværende materialet ble grundig rengjort. Ved oppfølgende kontroller og etterkontroll ble det sørget
for at veggene ikke ble lukket før alt var i orden med henblikk på fuktighet og muggsopp. Først da ble veggene lukket, og samtlige overflater og innbo ble vasket for å fjerne alt byggestøv og muggsoppsporer.
I naboleiligheten ble avdekking, utskifting og rengjøring gjennomført innenfor en undertrykksventilert avgrensning slik at naborommene ikke ble berørt.
Kommentarer
Det var en rekke forhold som gikk galt i forbindelse med denne skaden.
• Takstmannen gjorde en helt feilaktig vurdering av:
o Skadeårsak.
o Skadeomfang.
o Vurdering av eksisterende muggsoppskade.
• Entreprenøren utførte flere feil under sitt arbeide:
o Tildekningen manglet.
o Fuktmålingen var feil.
o Fjerning av muggsopp var ikke tilfredsstillende.
• Saksbehandler fikk feilaktig og utilstrekkelig informasjon,
og tok feil avgjørelser med henblikk på tiltak og kommunikasjon med eier.
På grunn av de feilaktige vurderingene og tiltakene som ble utført, ble ekstrakostnadene betydelige på grunn av det oppfølgende arbeidet som måtte gjennomføres. Ved en bedre kontroll av skaden i første omgang, bedre fuktmålinger, og sist men ikke minst, bedre kunnskap om slike skader, kunne dette vært unngått.