Saltutslag
Saltutslag forveksles ofte med soppangrep, men fenomenet skyldes at vannløselige salter transporteres igjennom og utkrystalliseres på innsiden av murveggen med fuktinnsig / oppsug fra grunnen. Her fordamper vannet bort, mens saltene utkrystalliseres i forskjellige former og farger. Den vanligste varianten er hvite og utstående krystaller.
Serpula lacrymans
Serpula lacrymans (Ekte hussopp) regnes som den mest alvorlige råtesoppen som forekommer i hus, fordi den har en stor utbredelsesevne og gir en kraftig vednedbrytning (brunråte).Med vedvarende gunstige vekstbetingelser (tilgang på bl.a. fuktighet/kalk), vil soppen i løpet av få år forårsake råte i treverket og spre seg hurtig slik at utbedrings-/saneringstiltak i verste fall kan være omfattende og kostbare. Skader av ekte hussopp behandles ved å skifte ut angrepne trematerialer og behandle omkringliggende murverk med soppdrepende midler.
I forbindelse med skader av ekte hussopp er det svært viktig å kartlegge det totale omfanget av skaden, hvilket som oftest innebærer avdekkinger i under- og overliggende etasjer. Dette fordi soppen er en aggressiv vednedbryter som sprer seg lett gjennom murverk til nærliggende trekonstruksjoner, og et allerede eksistrende angrep (f.eks. etter en ikke tilfredsstillende utbedring) trenger lite fuktighet for å fortsette å vokse. Soppen har dessuten evnen til å frakte vann gjennom sine mycelstrenger opp til 10 m fra fuktkilden.
I spesielle tilfeller, f.eks. i bygninger med verdifulle utsmykninger eller interiør, og hvor svekkelsen av trematerialene er liten, kan det være aktuelt å benytte seg av varme for å bekjempe soppen.
Skinkebille
Skinkebille (Necrobia rufipes) har en vid global utbredelse. Den har likheter med fleskebiller i det den kan nyttiggjøre seg av åtsler som er for tørre for andre åtseletere. Den kan derfor finnes i alt fra museumsgjenstander til egyptiske mumier, kraftfòr, melk- og eggepulver. Eggene til skinkebilla legges i åtsler.
Skrukketroll
Skrukketroll (Coniscoidea) er ovale, gråaktige og minner om små beltedyr. Skrukketrollene er de eneste krepsdyr som har tilpasset seg et liv på land. Slektskapet vises blant annet ved at de puster med gjeller. Skrukketroll er derfor helt avhengig av å oppholde seg på fuktige steder, for gjellene må være dekket av en tynn vannhinne for å kunne virke.
Slimsopp
Slimsopp er en stor gruppe sopplignende organismer, som kjennetegnes ved at de vokser på steder med høye fuktverdier. Angrep kan ofte ses som våte klumper med forskjellige farger i brunt eller oransje som ved modning tørker opp og skifter farge til brunt. Soppsporene (brunt pulver) kan lett spres til inneluften i boliger. Helsemessige reaksjoner hos disponerte personer kan forekomme. I tilfeller hvor det påvises forekomst av slimsopp innendørs må årsaken til oppfukting/skadebilde undersøkes, siden forekomst av slimsopp har en klar sammenheng med høye fuktverdier.
Snutebiller
Snutebiller (familie Curculionidae) er karakterisert ved at munnen sitter ytterst på en kortere eller lengre snute. Snutebiller er den mest artsrike familien i dyreriket med over 50.000 kjente arter.
Snylteveps
Snylteveps er en slekt av vepser hvor larvene lever som snyltere inne i andre insekter. Eggene blir plassert ved bruk av en lang leggebrodd. Brodden kan hos noen arter også benyttes som forsvar. Disse vil vanligvis ikke stikke mennesker, men kan noen ganger gi stikk som virker irriterende på huden.
Soppforgiftninger
Hver høst har Mycoteam en bemannet nødtelefon i forbindelse med soppforgiftninger. Hit kan leger og andre institusjoner henvende seg med sopp-prøver ved mistanke om soppforgiftninger. Vi foretar "bestemmelse" av materialet pr. telefon (dvs. utelukker giftige sopp/mistanke om giftige sopp) eller analyse av prøver som kan bestå av frisk sopp, behandlet sopp (kokt, stekt) eller rester fra et mageinnhold. Ved korrekt bestemmelse av soppen(e) kan pasienten gis riktig behandling.
Tjenesten gis i samarbeid med Giftinformasjonssentralen og alle forespørsler om mulige soppforgiftninger rettes til Giftinformasjonssentralen tlf: 22 59 13 00, før de blir satt videre til Mycoteams nødtelefon.
Spretthale
Spretthale (Collembola sp.) er en gruppe insekter som har en struktur på bakkroppen som den kan benytte som en springfjær til å hoppe. Spretthaler holder til i fuktige miljøer utendørs (særlig i øvre del av jordsmonnet) der de spiser vegetabilsk føde.
Stachybotrys chartarum
Stachybotrys chartarum er en type muggsopp som ofte forekommer i vannskadede konstruksjoner, særlig i forbindelse med gipsplater. Det er vanlig at skader opptrer når materialene har vært utsatt for jevn, høy fuktighet over flere uker. S. chartarum må identifiseres ved mikroskopering, men kan ofte gi en karakteristisk svart misfarging, særlig på papiret på gipsplater. I naturen lever soppene av ulike typer organisk materiale, som råtnende planter, mens de innendørs lever av å bryte ned cellulose, først og fremst papir på gipsplater, tapet o.l., men den kan også vokse på treoverflater. Nedbrytningen skjer ved enzymatisk nedbrytning av cellulose, og det vil derfor kunne oppstå en svekkelse av det angrepne materialet i området hvor det er vekst.
Stjerneskinn
Stjerneskinn (Asterostroma cervicolor) forveksles ofte med angrep av ekte hussopp på grunn av sine strenger, og overflatevekst på mur- og pussflater, men soppen er kun en lokal skadegjører på svært fuktutsatte materialer.
Stokkmaur
Stokkmaur (Camponotus herculeanus, C. ligniperdus) er store svarte eller brune maur som graver uregelmessige ganger i treverk. Stokkmaur har i naturen sine reirplasser i stubber og trær, men kan etablere reir i bygninger og forårsake svekkelser i både råteskadet og friskt treverk. Stokkmaur etablerer seg i nedbrutt trevirke, men når kolonien vokser utvider den sitt rede i friskt trevirke. Over tid kan skadene på trekonstruksjoner derfor bli omfattende. I tillegg kan de etablere seg i moderne isolasjonsmaterialer.
Stor melbille
Stor melbille (Tenebrio molitor) er en relativt stor bille som ofte kan observeres når den flyr eller vandrer omkring på jakt etter mat og egnede eggleggingsplasser. Den voksne billen finnes naturlig utendørs, men kan også påtreffes innendørs. Larvene kan spise mange ulike kilder av organisk materiale (vepsebol, fuglereir, døde dyr/mus og lignende), men er mest vanlig å finne i forbindelse med stivelsesrik næring.
Strålemuggsopper
Strålemuggsopper (Aspergillus sp.) forekommer ofte i forbindelse med fuktskader i bygninger, hovedsakelig kondensskader, eller i rom med forhøyet RF. Fuktstrålemugg (Aspergillus versicolor) er en av de artene som hyppigst forekommer, og selv lave verdier kan være med på å indikere et fuktproblem i bygningen.
Støvlus
Støvlus (Copeognatha) foretrekker fuktige steder. Dette kan være kjellere, yttervegger med fuktinnsig, under gulvbelegg og tepper på fuktig såle og lignende. De kan også forekomme i nye hus før de har tørket ut. Støvlus kan også forekomme i stivelsesrike matvarer. I og med at de kan beite på muggsopp, kan de imidlertid indikere et fuktproblem som må følges opp.
Svart jordmaur, "Sukkermaur"
Svart jordmaur, «sukkermaur» (Lasius niger) er vanlig å finne i hager og områder rundt bygninger, særlig mot soloppvarmede områder. Maurene lager små reir tett opp mot overflaten, gjerne under hageheller og i blomsterbed. Svart jordmaur kan etablere reir i bygninger, men da enten i sterkt råtesoppskadet treverk eller i enkelte isolasjonsmaterialer - særlig i fuktig isopor under varmekabler.
Svart strålemugg
Svart strålemugg (Aspergillus niger) kan forekomme i husstøv og er ofte isolert fra jord, planterester, tørkete nøtter og frukt.
Svartsonekjuke
Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) forårsaker en spesiell form for råte, såkalt lommeråte (pocketrot). Dette innebærer at angrepne materialer blir bleket, fibret og med små hulrom. Soppen har liten evne til å spre seg, men kan lokalt forårsake omfattende råtesoppskader på materialer som utsettes for vedvarende høy fuktighet. Utskifting av angrepne trematerialer med sikkerhetssone er nødvendig. Vi viser til vedlagte faktablad om ildkjuke som er den gruppen av sopp som svartsonekjuke tilhører.
Svartstrandkjuke
Svartrandkjuke (Bjerkandera adusta) forekommer som skadegjører på sterkt fuktutsatte sponplater og trematerialer av løvved. Trematerialet som angripes får et hvitt, trevlet utseende (hvitråte), ofte med svarte soner i utkanten av angrepet. Soppen er regnet som en mindre aggressiv råtesopp fordi den trenger meget høy fuktighet for å utvikle seg, noe den sjelden får i hus.
Svertesopp
Svertesopp er en samlebetegnelse for en gruppe mikrosopp med mørkfargede hyfer som gir en misfarging av angrepet trevirke og malte overflater. Soppene finner næring på overflaten av eller i malingsfilmen, i støv eller likende. Det gjøres spesielt oppmerksom på at en del av det man tradisjonelt betegner som muggsopp også er svartfarget. Betegnelsen svertesopp refererer derfor i hovedsak til en kombinasjon av voksested og type muggsoppslekt. Muggsopp innen slektene Aureobasidium, Ceratocytis, Cladosporium, Hormonema og Phialophora er eksempler på ulike svertesopp. Se vedlagte faktablad for nærmere beskrivelse av soppgruppen.
Svillesopp
Svillesopp (Lentinus lepidus) forårsaker skader på materialer som utsettes for høy fuktighet over lengre tid. Soppen er en lokal skadegjører som kan være en meget aggressiv vednedbryter. Svillesopp danner ofte seige, hvitaktige matter på overflaten av angrepene trematerialer. Angrepne trematerialer får en karakteristisk aromatisk lukt.
Sølvkre
Sølvkre (Lepisma saccharina) er et "levende fossil" med opprinnelse ca 300 mill år siden. Sølvkre er vanlig å observere på kjøkken, baderom og kjellere hvor det er høy luftfuktigheten eller tilgang på vann. De lever av stivelsesholdige næring som mel og brød, men kan også fordøye cellulose og derved forårsake skader på arkiver og i museer. Man skal være oppmerksom på at de kan indikere en skjult fuktskade som bør kontrolleres nærmere.
