Mus innendørs

Hvordan kommer de inn?

Flere gnagere trekker til tider inn i bygninger.  Det vanligste er at de i korte perioder oppholder seg innendørs på næringssøk - særlig i løpet av høsten og vinteren.  Det er sjelden at de har tilholdsted inne gjennom lengre tid.

Til tross for at for eksempel en stor skogmus blir opp mot 13 cm lang, trenger den og de andre artene overraskende små åpninger for å kunne komme inn i hus.  Er det en sprekk som er mer enn ca. 6 millimeter, er dette tilstrekkelig for dem å kunne presse seg inn.  Dette betyr at det i praksis er tilnærmet umulig å sikre en bygning mot at mus eventuelt kommer inn.  Hvis det er en sprekk mellom grunnmuren og kledningen, kan de enkelt klatre opp på loftet.  Tilsvarende er det lett for dem å komme inn via utettheter i vegger og inn i kjellere og boligrom. 

Hvorfor kommer de inn?

Mus spiser planter; særlig frø og knopper.  I den grad de kan få tilgang på andre næringsmidler innendørs, er dette også populært. Mus kan dessuten gnage på stearinlys og såpestykker og andre gjenstander selv om de ikke får mye næring av disse produktene.  Næringssøk innendørs er mest aktuelt sent om høsten og vinteren.

Hvilke problem fører de til?

Mus kan føre til ulike problemer, både fysiske og kosmetiske skader.  De spiser på næringsmidler samt gnager i treverk, møbler, tekstiler, elektriske ledninger og andre gjenstander innendørs.  I tillegg til de fysiske skadene de kan føre til, oppstår det ofte en lukt - særlig hvis det er noen individer som dør i konstruksjonene. Dessuten er det en del som opplever forekomst av mus innendørs som en psykisk belastning.

Helseeffekt

Mus kan i prinsipp spre smitte, men det er generelt sett et lite problem i Norge.  I Sør-Norge kan klatremus og i Nord-Norge rødmus av og til spre musepest, som er en virussykdom.  Musepest er trolig ofte lite problematisk med milde symptomer, men hvis man blir dårlig starter det som regel med influensalignende symptomer.  Det kan etterhvert opptre nyreproblemer og noen sjeldne ganger hjernehinnebetennelse.

Smitten spres trolig via innånding av støvpartikler eller inntak av vann som er forurenset av museekskrementer.

Forebyggende tiltak er å benytte støvmaske og hansker ved fjerning av museekskrementer.  Alternativt kan man benytte en fuktig klut ved rengjøringen.

Tiltak mot mus

Det er flere typer av tiltak mot mus innendørs.  Det beste er å hindre dem fra å i det hele tatt komme inn ved å tette sprekker som er større enn 6 millimeter.
Hvis de først har kommet inn, er det viktig at de ikke finner lett tilgjengelig næring.  På hytter betyr det at man må pakke inn matvarer i tette beholdere,
mens det i vanlige boliger betyr at man i hvert fall følger med på om det er noen tegn til aktivitet der mat (tørrvarer) oppbevares.  Hvis man ser at det er mus som opptrer inne, bør man foreta en aktiv bekjempelse.

Det er mest hensiktsmessig å aktivt benytte klappfeller. Fordelen med slike feller er at de er billige, effektive og at det ikke blir liggende noen døde individer skjult inne i konstruksjonene.  Ulempen med disse er at man stadig må sjekke
og forhåpentligvis tømme fellene. Det er derfor kun egnet med klappfeller i bygninger der man er tilstede nærmest daglig.

Mange legger ut musegift og dette kan også være effektivt og ikke minst veldig enkelt.  Ulempen er at man risikerer at det blir liggende døde mus som lukter i ettertid. En bieffekt av slike døde mus er at de kan tiltrekke seg en del insekter, for eksemepel som fleskeklannere.  Fordelen med dette er at disse billene spiser opp musen og lukten blir dermed raskere borte.  Ulempen er at man kan oppleve en økt forekomst av biller innendørs i ettertid.  Man bør derfor vurdere om det i det hele tatt er hensiktsmessig å legge ut gift. Det er mer fornuftig å se på de bygningstekniske forholdene og fjerne mest mulig av næringskilder, slik at mus ikke finner mat inne, enn å risikere luktproblemer og en usikkerhet om man har løst problemet.