Dette inneholder inneklimatesten

Parameterne er først og fremst valgt ut fra et helseperspektiv. Noen faktorer som er viktige for inneklima, lar seg ikke måle direkte. Et eksempel på dette er CO2 som i seg selv ikke er helseskadelig i de menger man normalt har i bygg, men som er en god indikator på luftskifte.

 

Fuktskader er en meget kompleks problemstilling. For det første er det ofte en sammenblanding av vann- og fuktskader. Det er meget godt dokumentert at opphold i boliger med fukt- og muggsoppskader gir økt risiko for helseplager som flere og verre luftveisinfeksjoner, forverring av eksisterende astma/ allergiplager, hoste, piping i brystet, hodepine, unormalt tretthet og nedsatt arbeidsevne. Alvorlighetsgraden kan variere fra lette symptomer til at man føler seg helt utslått. Det er også studier som viser at det å oppholde segi et fukt- og muggsoppskadet bygg over tid gir økt risiko for å utvikle astma. Selv om sammenhengen mellom fuktskader og luftveisplager er veldokumentert, vet vi lite om hvilke faktorer i et fuktig/fuktskadet miljø som forårsaker disse negative helseeffektene.

 

Store mengder muggsoppsporer i inneluften er først og fremst et tegn på en fukt-/ muggsoppskade. Det er kjent at eksponering overfor meget høye verdier av muggsoppsporer kan gi akutte, helsemessige reaksjoner (betennelsei nedre deler av lungene). Dette er imidlertid lite aktuelt i normale bygninger. Imidlertid vil unormale funn av muggsoppsporer i luften være en indikator på at det finnes en fuktskade i bygningen som må utbedres. Det er store individuelle forskjeller på hvordan mennesker reagerer på muggsopp i inneluften. Svært følsomme (hypersensitive) personer kan reagere på svært lave nivåer av muggsopp og det kan vise seg umulig for slike mennesker å tåle en eksponering, som de flest andre tåler uten problemer. Det er meget vanskelig å vurdere individuelle tålegrenser overfor forskjellige mikroorganismer (muggsopp, bakterier, gjærsopp etc.) og stoffene disse organismene kan avgi til inneluften: sporer, gasser eller toksiner (giftstoffer). Det er kjent at enkelte personer kan reagere på svært lave verdier, hvor andre ikke har noen form for helsemessige plager. Derfor ønsker man en situasjon hvor man ikke utsettes for en unormal forekomst av muggsopp. Dette betyr at man aksepterer en normal forekomst / deponering på grunn av tilførsel av muggsoppsporer som normalt finnes i uteluften. Normalt renhold vil holde disse verdiene på et akseptabelt nivå.

 

Dette er en kvalitativ og kvantitativ sammenlikning med uteluften eller annen aktuell luftkilde. Kriteriene er avhengig av type muggsoppsporer. Ved prøvetaking i lokaler med balanserte ventilasjonsanlegg er det normalt at verdiene innendørs er til dels mye lavere enn utendørs takket være ventilasjonsanleggenes filtre. Det må foretas en sammenligning av slekter / arter funnet utendørs og innendørs i henhold til kriteriene gitt under. Verdiene utendørs kan variere mye over relativt kort tid.

Referanseprøver utendørs må ikke tas i nærheten av områder der det skjer vekst

av muggsopp (for eksempel komposthauger, lagret avfall osv). Måleresultatene sier noe om det er unormale forekomster av muggsoppsporer inne. Ved problemer kan resultatene avdekke hvor skaden er, og hvordan den er oppstått.

 

Smuss og støv gjør inneluftens kvalitet dårligere og kan føre til irritasjonseffekter i luftveier, hud og øyne, allergiske reaksjoner, forårsake eller forverre eksisterende astma og gi økt hyppighet av andre luftveisproblemer. Det er særlig svevestøv (som pustes inn eller kommer på slimhinnene i øynene) som gir plager. Plagene skyldes støvets egenskaper (allergener, irritanter, kjemisk innhold) og i mindre grad mengden av støvet.

Det er også påvist sammenhenger mellom mengde sedimentert støv og plager som hodepine, hyppige forkjølelser, heshet med mer. Et godt renhold vil være med på å senke nivåene av støv som kan virvles opp til inneluften. Allergener fra katt og hund er hyppig i inneklima, dette kan feste seg til støvpartikler og bli pustet ned i luftveier og lunger. Bjørkepollen vil komme inn i inneklima ved lufting gjennom vinduer og dører samt ved transport inn via klær. Dette vil kunne føre til allergiske reaksjoner i slimhinner.

 

NS-INSTA 800 angir ulike verdier for støvdekkeprosenter på ulike overflater avhengig av kvalitetsnivå (1 til 5). Det skilles her mellom vanskelig tilgjengelige flater og lett tilgjengelige flater. For kontorer, skoler og barnehager anbefales kvalitetsnivå 4.

Standarden er i utgangspunktet ment som en kvalitetssikring av utført, løpende renhold eller ved overlevering av nybygg, og prøvetaking anbefales derfor foretatt kort tid etter renholdet. Dette er imidlertid ikke alltid mulig. Et godt renhold vil være med på å senke nivåene av støv som kan virvles opp til inneluften.

 

Konsentrasjonen av CO2 i de nivåer som oppnås i normale bygninger er i seg selv ikke problematisk i forhold til helse. Høye verdier av CO2 indikerer derimot mangelfull ventilasjon / luftskifte, noe som kan gi økt hyppighet av hodepine, tretthet, nedsatt konsentrasjonsevne og luftveisinfeksjoner. I tillegg gir et dårlig luftskifte gi en opphopning av støvpartikler og annen forurensning i inneluften. I bygninger hvor det er mange mennesker vil konsentrasjonen av CO2 kunne øke betydelig. CO2 nivået i et rom vil avhenge av antallet personer og ventilasjonen i rommet.

Det er fra Folkehelseinstituttet gitt en normverdi på 1000 ppm.

For høy eller for lav temperatur kan gi en redusert konsentrasjonsevne, økt tretthet og hodepine og føre til et dårlig læringsmiljø. Ved høy temperatur vil dette føre til uttørking av tårevæske og fuktighet i slimhinner. Dette kan gi en samvirkning mellom forurensninger i luften og føre til en forsterket irritasjon av slimhinnene i øyne og luftveiene. Høy temperatur gir en økt avgassing fra ulike materialer slik at konsentrasjonen av ulike irritanter i luften øker.

Dette er en faktor hvor det er gitt mange ulike anbefalinger for aktuelle temperaturintervall.

Noen eksempler på dette er:

• Arbeidstilsynet anbefaler dels “…at lufttemperaturen så langt mulig holdes under 22 ºC, spesielt når det er oppvarmingsbehov.”, dels at man benytter 19-26 ºC som en operativ temperatur i lokaler der det er lett arbeid.

• Astma- og allergiforbundet anbefaler også

19-26 ºC.

• SINTEF Byggforsk anbefaler en operativ temperatur i barnehager 23,5 ºC +/- 2 ºC om sommeren og 20,0 ºC +/- 2,5 ºC om vinteren. I klasserom anbefaler de 24,5 ºC +/- 1,5 ºC om sommeren og 22,0 ºC +/- 2,0 ºC om vinteren.

For høy temperatur kan gi redusert konsentrasjonsevne, økt tretthet og mer hodepine samt føre til et dårlig arbeidsmiljø.

Unormalt høy luftfuktighet vil kunne gi økt risiko for muggsoppvekst og dermed gi helseplager som er beskrevet tidligere. Lav luftfuktighet vil kunne føre til uttørking av tårevæske i øyne og dermed gi irritasjon eller betennelse i øynene. Mennesker som bruker linser vil være spesielt sårbare for lav luftfuktighet.

Arbeidstilsynet sier at det ikke setts krav til luftfuktigheten, men at det er normal årstidsvariasjon i inneluften fra under 20% til over 60% RF. SINTEF Bygforsk anbefaler mellom 20 – 40% RF om vinteren og < 60% RF om sommeren.

For dårlig belysning kan gi økt hyppighet av hodepine, redusert konsentrasjonsevne og læringsutbytte samt føre til såre øyne og stressnakke.

NAAF angir i Helsebaserte ytelseskriterier for overholdelse av krav til godt inneklima minimumsverdier for arbeidsflater, undervisningstavle (500 lux) og gangarealer (300 lux).

Langvarig eksponering for støy kan medføre hørseltap og øresus (tinnitus). I tillegg kan støy medvirke til en rekke plager og sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, muskelspenninger, søvnproblemer og fordøyelsesbesvær. Støy virker negativt inn på konsentrasjonsog yteevne, og kan forsinke problemløsning. Støy forstyrrer kommunikasjon og delaktigheti sosiale sammenhenger. NAAF angir i Helsebaserte ytelseskriterier for overholdelse av krav til godt inneklima minimumsverdier for bakgrunnsstøy fra for eksempel elektrisk utstyr og ventilasjonsanlegg, en grense på 32 dB (avveid maksimalt lydnivå).

Radon kan gi økt risiko for utvikling av lungekreft, en regner med at eksponering for radon sammen med tobakk fører til at 300 personer utvikler lungekreft hvert år. Statens strålevern angir at tiltak bør gjennomføres hvis radonnivået overstiger 100 Bq/m3 luft i et eller flere oppholdsrom og at tiltak må gjennomføres hvis nivået er over 200 Bq/m3 luft.