Synlig muggsopp skal fjernes
Det skal ikke finnes muggsopp innendørs. Nasjonalt folkehelse-institutt har følgende anbefaling når det gjelder muggsopp: “Synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme. Med dagens kunnskap kan det ikke settes en tallfestet norm.” (Anbefalte faglige normer for inneklima (1998), rapport om miljø og helse fra 2003). Det er selvsagt ikke holdbart å bare basere seg på om hvorvidt skaden er synlig eller ikke. Dette ville i så fall resultere i en umulig diskusjon om hvor synlig muggsoppveksten kan være.
Skal det bare gjelde de pigmenterte soppene eller også de som er fargeløse og dermed vanskeligere å se? Skal det bare være snakk om ikke avdekkede overflater, eller skal det også gjelde avdekkede konstruksjoner? Skal skaden være synlig med det blotte øyet eller kan man bruke mikroskop? Den eneste fornuftige tolkningen av anbefalingen til Nasjoalt folkehelseinstitutt er at man ikke skal akseptere innendørs muggsoppskader som kan tenkes å ha en negativ belastning på inneklimaet, i det hele tatt. Det er ikke mulig å si hvilken effekt en konkret muggsoppskade kan ha på enkelt-
personer. Forskning har imidlertid vist at det er en klar sammenheng mellom vannskader og helsemessige reaksjoner. Det finnes blant annet økte forekomster av astma, allergi og luftveislidelser blant personer som oppholder seg i fuktskadde bygninger.
Ettersom tålegrenser er individuelle, er det ikke mulig å sette en norm for akseptabelt antall muggsoppsporer i innendørs romluft. Med tanke på de naturlige og store svingninger i antall sporer utendørs, som i stor grad påvirker belastningen av muggsoppsporer innendørs, er dette enda mer innlysende. I tillegg er analyseresultatene helt avhengig av hvordan og med hvilken type utstyr man tar prøver. Konsekvensen er dermed at det ikke er fornuftig å etablere absolutte grenseverdier for muggsoppsporer. Man må derfor sammenligne prøveresultatene med referanseprøver, enten de kommer fra uteluft, tilluft eller andre, antatt skadefrie områder.
Helsemessige reaksjoner på muggsopp
Eksponering av muggsoppskader kan føre til en rekke helsemessige reaksjoner. Dette må tas på alvor, men det er samtidig viktig å ha et nøkternt og nyansert syn på både observasjon og informasjon. Dette gjelder all vanlig vurdering og håndtering av vann- og mugg-soppskader. På internett finnes det massevis av mer eller mindre godt dokumenterte ekstremtilfeller av sykdomshistorier som skyldes muggsoppeksponering. Dette er et problem fordi mange blir usikre og skremt. Ikke minst er det lett å finne skrekk-historier om hvor skumle mykotoksiner er. I disse historiene tar man selvsagt ikke hensyn til at det nærmest er umulig å få i seg en farlig mengde via luftveiene, selv etter meget lang tids opphold i kraftig eksponering innendørs. Mykotoksiner er bare farlige når man spiser muggsoppinfiserte næringsmidler.
Det er mest hensiktsmessig å se på hvilke helsemessige effekter som man normalt kan forvente ved muggsoppeksponering etter skader i bygninger. I tillegg er det viktig å fokusere på det som er påvist av omfang og eventuell eksponering etter den konkrete skaden. I slike saker bør også kvalifisert, medisinsk personale delta i undersøkelser og oppfølging.