Håndbok om vannskader

De fleste materialer, som utsettes for vann i damp eller væskeform, vil ta opp fuktighet. Våte materialer vil ofte trenge så lang tid på å tørke at det er fare for muggsoppskader.  Risikoen øker jo lenger inn i konstruksjonen vannet har trukket.

Muggsoppsporer er kun noen få tusendels millimeter store, og de sirkulerer naturlig med luftstrømmene. Havner de på en fuktig overflate, kan de begynne å spire i løpet av noen dager. Muggsopp kan være helseskadelig, og skal ikke forekomme innendørs.

Når man arbeider med muggsoppskader, må personell, tilstøtende lokaler og brukere være sikret mot unormal eksponering av muggsoppsporer. Tapeavtrekk, materialprøver og luftprøver kan
avklare om det finnes muggsopp.

I løpet av rivingsarbeidet vil det bli produsert store mengder forurensende partikler. Disse vil bli spredt med luften dersom ikke vannskadeområdet sikres ordentlig. Man kan som regel oppnå en tilfredsstillende sikring ved å forsegle området med byggplast som spennes mellom gulv og tak. Det bør helst etableres undertrykk i skadeområdet. Dette kan man enkelt gjøre ved å montere en vifte med avtrekk ut av bygget.

Oppdager man en vannlekkasje, er det viktig at man så raskt som mulig stenger av vannet og sørger for at lekkasjen blir reparert. Sørg for å fjerne og avlede vann i bygningen så raskt som mulig, og redd innbo som ikke tåler oppfukting.

Bruk måleutstyr som du kjenner godt. Bruk hammerelektrode for å kontrollere tilstanden inne i sviller, bærekonstruksjoner og lignende. Anbefalte mål for tørking av materialer er: Treverk <18% fuktkvote. Isolasjon <75% RF. Betong < 85% RF.

Det blir vesentlig mindre skade med en kortvarig oppfukting enn hvis materialet blir stående og trekke vann. Å sette møblene opp på klosser og sørge for god utlufting vil begrense skadeomfanget.

Vannskader skal alltid meldes til forsikringsselskapet. Skadebegrensning bør igangsettes umiddelbart. Effektiv tørking eller riving bør komme i gang i løpet av den første uken. Alle skader bør kartlegges av personell med spesialkompetanse innen faget.

Bestem bygningstype og byggemetode. Se etter risikokonstruksjoner. Gjør avgrensende fuktmålinger for å bestemme skadens utstrekning. Vurder risikoen for biologisk vekst, og foreslå metode for utbedring på bakgrunn av konstruksjon, tidsperspektiv, oppfukting og materialbruk. Bestem prosedyre for avskjerming, utbedring, dokumentasjon og kontrolltiltak. Ikke sjelden vil det være hensiktsmessig å inspisere gulv og vegger uten å ødelegge konstruksjonen.